Klauvskjæring

Klauvene til kyrne vokser. Akkurat som våre negler, eller klørne til katten. Gjennom vinterhalvåret slites klauvene lite. Spesielt siden kyrne står på myke gummimatter. Noen kyr har dessuten noen genetiske utfordringer. Klauvene vokser, og krummer seg. Det kalles korketrekkerklauver. Vi har heldigvis ingen slike i fjøsen akkurat nå, men fra tid til annen kan det bli født ei ku som har arvet dette fenomenet.

Kyr som står, og går, med for lange klauver, korketrekkerklauver og/ eller andre utfordringer kan fort ha litt vondt, eller i hvert fall ikke ha det så bra som dem kan ha det.

Derfor må og skal klauvene til kyrne behandler og beskjæres minst en gang i året. Vi har tidligere gjort denne jobben selv. Da har bruker vi en klauvskjærerboks som er en slags innretning hvor vi leie kua inn i, og binde fast en og en fot til et stativ slik at vi med vinkelsliper kan beskjære klauven uten å skade oss eller kua.

Sammen med alt annet av arbeid som må gjøres tidlig på forsommeren, ble dette arbeidet ofte utsatt. Det er både arbeidskrevende, og tidkrevende. Siden vi bare tok for oss egne kyr, en gang i året, fikk vi heller ikke så mye erfaring med hva vi burde gjøre dersom noe var galt med en klauv.

Nå har vi heldigvis en annen løsning. Vi er så utrolig heldige at vi har en dyktig og trivelig klauvskjærer på Stjørdal. En gan i året kommer han med sitt lune og trygge vesen. Stiller opp sin moderne klauvskjærerboks, og gyver løs på klauvene med vinkelsliperen sin. På en liten time har alle 14 kyrne fått sitt årlige stell.

Etterpå kan vi fornøyd samle oss kjøkkenet med en kaffekopp og litt trivelig naboprat, mens kyrne rusler rund på Hagereina, men nypussede klauver.